Betalingsmetoder og hvem anonymiteten gjelder overfor
Betalingsmetoder rettet mot spillere markedsføres i påfallende grad på ett argument, nemlig at du slipper å dele personlige opplysninger. Argumentet er verdt å undersøke, for det hviler på en uklarhet. Anonymitet er ikke en egenskap i seg selv, den gjelder alltid overfor noen bestemt, og på dette området er det verdt å vite hvem som faktisk holdes utenfor. Denne siden handler om det spørsmålet og ikke om enkeltløsninger.
Spør hvem anonymiteten gjelder overfor
Spillselskapet vet uansett hvem du er. Det må vite det, både for å kunne utbetale en gevinst og for å gjennomføre den verifiseringen som kreves før uttak. Uansett hvilken vei pengene tar inn, ender du opp identifisert hos mottakeren. Anonymiteten som selges gjelder altså ikke overfor selskapet du spiller hos.
Den gjelder overfor banken din. Det er den ene parten i kjeden som har lovbestemte plikter overfor deg som kunde, og som norsk bank også har plikt til å stanse overføringer av innsats og gevinst til og fra selskaper uten norsk tillatelse. Formulert presist er tilbudet dermed dette: du blir usynlig for den aktøren som er forpliktet til å beskytte deg, og forblir fullt identifisert hos den som ikke er det. Beskrevet slik er det vanskelig å lese som en fordel.
Vit hva du gir opp sammen med sporbarheten
Sporbarhet oppleves som noe man kan ønske seg mindre av, helt til den trengs. En betaling som går gjennom en norsk bank eller et kortnettverk etterlater en transaksjon som kan dokumenteres, undersøkes og i noen tilfeller reverseres. Det finnes en motpart med rutiner for å håndtere en betaling som ikke ble som avtalt.
Går betalingen utenom de vanlige kanalene, forsvinner både muligheten for tilbakeføring og den kontoutskriften som ville vært ditt eneste bevis. Du sitter igjen uten dokumentasjon på hva som er betalt, uten en institusjon som kan gripe inn, og uten noen norsk myndighet å henvende deg til. Lotteritilsynet er tydelig på at de ikke kan bistå deg dersom gevinsten uteblir, og på at spillselskaper bruker tredjepartsløsninger nettopp for å skjule at transaksjonen gjelder pengespill. Mønstrene er samlet i deres gjennomgang av hvordan spillere blir lurt.
Denne siden lister derfor ikke opp hvilke løsninger som gjør hva. En slik oversikt ville i praksis vært en anvisning, og den delen av markedet er dessuten i konstant bevegelse, ettersom Lotteritilsynet fatter vedtak mot konkrete foretak og kontonumre etter hvert som de avdekkes. Det som holder seg stabilt er prinsippet, og det er prinsippet som er verdt å kjenne.
Regn med at transaksjonen kan bli et spørsmål senere
Norske banker og betalingsforetak har plikt til å stanse innsats og gevinst til og fra selskaper uten norsk tillatelse, og plikten omfatter også pengestrømmer som går via andre parter. Den utløses ikke bare av betalingskoder, men også av bankens egne undersøkelser og av at kunden selv opplyser hva transaksjonen gjelder. Reglene for dette ligger hos Lotteritilsynet.
Konsekvensene er dokumenterte og de rammer enkeltpersoner. Lotteritilsynet beskriver at noen selskaper oppretter bankkontoer i spillernes navn i utlandet for å kunne flytte penger, og at spillere som samarbeider om å få ut gevinster risikerer at banken tar kontakt med spørsmål om økonomisk kriminalitet. Økokrim vurderer sårbarheten for hvitvasking i pengespill uten tillatelse i Norge som betydelig. En betalingsvei valgt for å slippe oppmerksomhet kan dermed ende med å skape nettopp den, bare på et senere tidspunkt og i en mer ubehagelig form.
Til slutt er det verdt å merke seg at norske mobilbetalingstjenester ikke er et unntak fra dette. Et foretak som yter betalingstjenester i Norge er omfattet av forbudet på samme måte som banken som står bak det, uavhengig av hvor smidig løsningen ellers er.